Finnmarksposten satte i dag fokus på feieavgiften i Måsøy kommune, som på tre år har økt med 750 prosent.
Idag er feieavgiften på 3 652 kroner, noe som er betydelig mer andre kommuner i Finnmark.

Her er en oversikt som viser feieavgiften i andre finnmarkskommuner.

Alta:
2.4.1.a) Årsgebyr per pipe 548,-
2.4.1.b) Feie- og tilsynsgebyr for fritidsbolig. Pris pr tilsyn  669,-
Kilde

Hammerfest:
Feie- og tilsynsavgifts fritidsbolig 872,-
Feie- og tilsynsavgift 618,-
Kilde

Loppa:
Feiing og tilsyn: 1673,- (økning på 69% fra 2025)
Kilde

Hasvik: 708,-
Kilde

Porsanger: 1079,-
Kilde

Nordkapp:
Bolighus: 1026,-
Fritidsbolig: 591,-
Kilde

Måsøy: Feieavgift: 3 652,-
Kilde

Gamvik: Feiing/tilsyn: 1 608,-
Kilde

Kautokeino: 39,- (!)
Kilde

Lebesby: 1 450,-
Kilde

Nesseby: 1 246,-
Kilde

Tana: 974,-
Kilde

Båtsfjord: 148,-
Kilde

Vadsø: 600,- (2024)
Kilde

Sør-Varanger:
Feie- og tilsynsgebyr pr. pipeløp, boliger 503,-
Feie- og tilsynsgebyr pr. pipeløp, fritidsboliger 581,-
Kilde

Vardø:
Feiing av bolig pr. røykrør: 1070,-
Feiing av fritidsbolig pr. røykrør 800,-
Kilde

Under dagens møte i fylkesutvalget ønsket administrasjonen i Finnmark fylkeskommune å kansellere kaiprosjektet på grunn av for høye kostnader i de innkomne anbudene.
Under debatten var det flere av politikerne som etterspurte et kaianlegg uten fordyrende elementer og betingelser.

Et enstemmig fylkesutvalg vedtok å sende saka tilbake til administrasjonen for ny behandling. Her er utdrag med noen av kommentarene som kom fram i debatten.

Innlegg fra Magne Ek (Nordkalottfolket)
Dette er en sak som vi i flere år har brukt utrolig mye tid og ressurser på. Vi mener da at det blir helt feil å avlyse hele prosjektet.
Det har ridd oss som en mare siden vi kom inn på fylkestinget. Og ikke bare oss, men ikke minst befolkninga, hytteeiere og alt av folk som bruker Ingøya.

Spørsmål til administrasjonen: Er det muligheter for å få interesserte entreprenører som har regna på dette, om å komme med tips og ideer på hvordan kan man spare penger? Hva er det som gjør det dyrt? Hvordan kan man spare inn?

Kan man få innspill fra eksempelvis de som regner på sånne prosjekter, og at man naturligvis holder seg innenfor lover, regler og kvalitet godt nok på prosjektet.
Det er ikke asfalt de ber om på Ingøy, det er et fergeleie. Vi i flertallet er veldig opptatt av at vi må se på det her en gang til.

Replikk fra Hallvard Strifeldt (Rødt)
Takk, Magne. Det du beskriver er det jeg er redd for, altså metoden man går frem på i forskjellige utbyggingsprosjekter, som jeg skulle gjerne sett at vi klarte å utvikle oss på her i fylket.
Jeg vil tipse dere om en artikkel i Altaposten her for et par måneder siden om Jaros deltakelse i Bodø/Glimts nye stadionprosjekt i Bodø. Der er det godt beskrevet hva man kan oppnå av kostnadsreduksjoner og andre løsninger, som har medført store innsparelser i prosjektet.

Samferdselssjef Jørgen Blix
De kravene vi stiller er litt betinga hurtigbåtanbudet. Der vi har tatt med noen premisser i forhold til hvordan kaia skal brukes, og med de vektbegrensningene som er der. Her er også tiltak som må godkjennes av Vegdirektoratet, hvor de velger å gjøre de forskjellige tingene og hvordan det kan være å løse det. Vi har ikke lagt noen begrensninger på det i kontrakten.

Replikk fra Raymond Robertsen (Høyre)
Det blir sagt at fergeleiet må bygges etter Vegdirektoratets spesifikasjoner. Det er jo interessant. Spørsmålet er: Må det det? Det er jo vi som bygger kombibåtkai. Vi må jo ikke ha Vegdirektoratets krav. Vi blir jo ikke tvunget av noen. Vi kan jo velge.

Linda Beate Randal (Arbeiderpartiet)
Jeg syns det er en utrolig interessant diskusjon. Vi har snakka litt om det her før i forhold til veier og gangstier, og hva er det man er nødt til å forholde seg til, hva slags krav.
I Troms har de jo fått veldig mange flere meter vei, fordi de ikke bruker nasjonale krav mer, men de har laga seg sitt eget kravregime. Jeg vil bare si at jeg støtter opp om den tenkninga.

Magne Ek (Nordkalottfolket)
Jeg har hørt at asfalt fordyrer det i forhold til tidspunktet det skal legges (november). Det er de tingene vi må ha bort. Det er ikke opp til entreprenøren nødvendigvis å komme med de forslagene, men hvis alternativet er å ikke bygge i det hele tatt, så synes jeg man kan høre med entreprenøren. Hvordan tenker dere at dette kan løses?

Så har det skjedd igjen. Et kaiprosjekt som tilsynelatende lå an til å endelig fullføres, er satt på vent. Årsaken er at ingen av de innleverte anbudene matchet den økonomiske rammen som fylkespolitikerne hadde satt.

Tre entreprenører leverte tilbud innen fristen. Det høyeste tilbudet lå på rundt 70 millioner kroner, og det laveste var på 52 millioner.

Da Finnmark fylkeskommune vedtok å bevilge penger til prosjektet, var summen 39,2 millioner kroner.

Dette betyr at kaiprosjektet nok en gang må til politisk behandling.

Det er vel verdt å minne om tidsbruken på prosjektet.
Planleggingen startet i 2014. Fylkeskommunen vedtok den gang nye krav til fremtidens hurtigbåter.

I 2016 kom en ambisiøs plan for en ny fartøytype: kombibåter.
Fartøyene skulle være i stand til å frakte mer gods samt transport av kjøretøy. En ny kai på Ingøy ble høyt prioritert, og plassert nest øverst på fylkeskommunens prioriteringsliste for nye kaianlegg i hhv. Måsøy, Akkarfjord og Altafjorden.

Årene gikk, og Ingøy ble gradvis forbigått av andre kaianlegg lengre ned på den samme prioriteringslista, primært i Altafjorden.

Nykaia falt mellom stolene da Troms og Finnmark slo seg sammen, og det ble deretter veldig stille rundt prosjektet.

I september 2023 feide Nordkalottfolket inn på fylkestinget med hele sju mandater. Partiet gikk til valg på å bedre transportmulighetene og boforhold for innbyggere i distriktene. De holdt ord, og ble den avgjørende faktoren da de fikk med seg samarbeidspartiene om å vedta å bygge ny kai på Ingøy til 39,2 millioner kroner.

Som de fleste nå kjenner til, har begrepet "dyrtid" blitt mye brukt de siste årene. Dette gjelder i særdeleshet kostbare utbyggingsprosjekt. Likevel, at de innkomne anbudene skulle så til de grader skyhøyt over det som ble vedtatt på fylkestinget, var det få som så komme.

Det er i skrivende stund uklart hva som blir prosessen videre. Tirsdag 21. april er det møte i Fylkesutvalget, og forhåpentligvis vil saka vil komme opp i dette møtet.

Som kjent er grendelaget tildelt 100 000 kroner i støtte fra Nordenjelske Bykreditts Stiftelse. Nå har også Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge gått inn med samme sum. 

Vi er med andre ord kommet opp i 200 000 kroner i tilskudd på veiprosjektet så langt. Det er rett og slett fantastisk å oppleve tilliten vi får fra disse store stiftelsene!

Tilskuddet fra Sparebankstiftelsen skal benyttes til grusing og reparasjon av vei, samt innkjøp av benker.

Det totale budsjettet på veiprosjektet er på 300 000 kroner. Vi har som mål å få den økonomiske biten på plass i løpet av inneværende år, evt. i første del av 2027.

Oppstart for utbedringene av veien over Skaret blir våren/sommeren 2027. 

Veien over Skaret ble et kjærkomment bidrag som forenklet trafikken mellom Finnes og Inga.

I 1908 sto veien ferdig. I dag er den et fordums minne om et av landsdelens mest aktive fiskevær, og hvordan infrastruktur som en vei bidrar til mer aktivitet.

I dag kom en særdeles gledelig mail fra uventet hold. Ikke mange har hørt om Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse, men det gjør vi nå.

De har nemlig tildelt grendelaget 100 000 kroner i støtte til prosjektet!

Stiftelsens slagord er: "Vil tiltaket komme allmennheten til nytte?"

Vi håper at vi kan innfri dette. Det er nettopp allmennheten som er viktig for grendelagets virksomhet.

Vi har som mål å fullføre veiprosjektet i 2027. Det totale budsjettet er på 300 000. Bidraget fra NBS er derfor særdeles velkomment i dette løpet.